Hva skjer hvis du ikke møter opp i en straffesak?

Utgangspunktet er at tiltalte skal møte dersom han er tiltalt i en straffesak (straffeprosessloven § 280). Dersom tiltalte ikke møter må retten ta stilling til om saken kan føres uten at tiltalte er tilstede. Dette er bl.a. en vurdering av hvor nødvendig tiltaltes egen forklaring er. Her kan det få stor betydning om han har forklart seg for poltiet eller ikke. Dersom han har det så kan politiforklaringen som regel leses opp i stedet. Dersom hovedvilkåret om at det må være forsvarlig å fremme saken er oppfylt, må også 1 av 3 tilleggsvilkår være oppfylt. Enten må tiltalte samtykke i at saken fremmes, eller så må tiltalte ha uteblitt uten gyldig fravær (legeerklæring kreves i praksis ofte) eller tiltalte må ha unnveket etter at tiltalen er forkynt for han.



En av ulempene ved å føre saken når det er tvilsomt om hovedvilkåret er oppfylt er at det sannsynliggjør en anke.

Ubalanse i Strafferetten

Det har vært mye politisk diskusjon om ressursnivået hos landets politi. Politiets oppgaver er mange og en av de viktigste er å straffeforfølge straffbare handlinger. Problemet er at ressursnivået på den andre siden er veldig mye dårligere. Få tiltalte har ressursene til å matche det apparatet som ønsker å straffe dem, skyldig eller uskyldig. En advokat, fritt forsvarervalg betyr således ingenting, får en stykkpris av staten. 2,25 x timeantall x offentlig salærsats (850 i dag). I realiteten er straffesaker så dårlig betalte at innsatsen som lønner seg å legge i saken er minimal. Om advokaten intervjuer potensielle vitner, leser hordevis av dommer og forbereder seg slik man ideelt sett burde, ville timesbetalingen bli så latterlig lav at ingen ville tatt oppdragene. Man er derfor i den situasjonen at lathet eller slurv lønner seg. Tingretten legger likevel i 95% av sakene aktors fremstilling til grunn. Hva er da poenget? fine ord om rettssikkerhet? salæret i straffesaker burde matche størrelsen i sivile saker. Selvfølgelig blir systemet mye dyrere, men var det ikke rettssikkerhet som var viktig?

Er det virkelig slik at man kan stole på at politiet ikke har et forfølgelsesmotiv, et straffemotiv, et motiv som ikke er rent begrunnet med å finne sannheten? kommer tvilen tiltalte alltid til gode når den etter loven skal gjøre det? selvfølgelig ikke, men med bedre betalte forsvarere så vil argumenter som bedre fremmer tvilen lettere komme til overflaten da forsvareren ikke må prioritere andre saker som gir pålegg på brødet i stedet.

Promillekjøring - Ny dom i Høyesterett

Den 8. november 2007 avsa Norges Høyesterett en avgjørelse under dissens hvor et flertall på 3-2 endre tingrettens og lagmannsrettens dom i en promillekjøringssak.

Domfelte var funnet skyldig i kjøring med en promille på 1,24. Av formildende omstendigheter fremgår at han bare hadde kjørt et par hundre meter i et område som var stengt for trafikk. Det ble i skjerpende retning vektlagt at han kjørte i affekt med en kraftig trekkvogn.

Tingretten dømte mannen til 30 dager ubetinget fengsel, tap av førerkortet i 1 år og bot. Lagmansretten endret bare inndragningstiden på førerkortet til 2 år. Høyesterett satte inndragningstiden til 1 år og 6 mnd. Høyesterett la bl.a. vekt på at domfelte hadde hatt råderett over førerkortet i 10 mnd etter at han ble stoppet, jf. tapsforskriften § 1-4. Høysterett har således satt tapstiden under forskriftens angitte minstemål - uttalt at vilkåret i vtrl. § 33 nr. 1 sjette ledd ikke må være oppfylt.

Saken har referanse: HR-2007-01867-A, (sak nr. 2007/1298)