Organisering av Advokatvirksomhet

Jeg har valgt å publisere domstollovens § 231 da den gir uttrykk for viktige begrensninger i utøvelsen av advokatvirksomhet.

§ 231. Advokatvirksomhet kan bare organiseres som enkeltpersonforetak som innehas av en advokat, eller som selskap i samsvar med paragrafen her, dersom ikke annet følger av lov. Med advokatvirksomhet menes virksomhet som en advokatbevilling gir innehaveren rett til å drive. Som advokatvirksomhet regnes likevel ikke slik virksomhet når virksomheten drives i medhold av annet enn advokatbevilling.
I selskaper som driver advokatvirksomhet, kan bare personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste, eie andeler eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem til styret. Andeler i et selskap som driver advokatvirksomhet, kan dessuten eies av et annet selskap forutsatt at samtlige andeler i det eiende selskap eies av personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i det eide selskapets tjeneste, og at det eiende selskapet oppfyller bestemmelsene i fjerde til sjette ledd.
For selskaper som driver advokatvirksomhet, skal foretaksnavnet inneholde ordet advokat.
Selskapet kan i tillegg til advokatvirksomhet bare drive virksomhet som har naturlig tilknytning til advokatvirksomheten.
Virksomhet som nevnt i første ledd annet punktum kan på selskapets vegne bare utøves av advokater. Slik virksomhet kan likevel utøves på selskapets vegne av en annen person dersom vedkommende har adgang til det i medhold av annet enn advokatbevilling og dessuten har stilt sikkerhet for det ansvar vedkommende kan pådra seg etter § 232 sjuende jf. annet ledd. Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen.
Dersom en person eller et selskap som eier en andel i et selskap som driver advokatvirksomhet, ikke lenger oppfyller vilkårene i annet ledd for å eie andeler, må andelen avhendes innen to år. Hvis forholdet ikke skyldes tap av advokatbevilling eller annen tilsvarende bevilling, kan andelen likevel beholdes like lenge som vedkommende har utøvd en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets eller i det eide selskapets tjeneste. Dør en andelseier, kan vedkommendes arvinger eller gjenlevende ektefelle beholde andelen i inntil to år etter dødsfallet.

Legg spesielt merke til at domstolloven begrenser hvem advokatfirmaer kan engasjere i styret. Det er et krav at vedkommende utøver en "vesentlig" del av sin yrkesaktive tid i firmaet. Dette er nok greit for flere store firma, men får den beklagelige konsekvens at mindre advokatfirma blir frarøvet nødvendig kompetanse og et profesjonelt styre.

Ubalanse i Strafferetten

Det har vært mye politisk diskusjon om ressursnivået hos landets politi. Politiets oppgaver er mange og en av de viktigste er å straffeforfølge straffbare handlinger. Problemet er at ressursnivået på den andre siden er veldig mye dårligere. Få tiltalte har ressursene til å matche det apparatet som ønsker å straffe dem, skyldig eller uskyldig. En advokat, fritt forsvarervalg betyr således ingenting, får en stykkpris av staten. 2,25 x timeantall x offentlig salærsats (850 i dag). I realiteten er straffesaker så dårlig betalte at innsatsen som lønner seg å legge i saken er minimal. Om advokaten intervjuer potensielle vitner, leser hordevis av dommer og forbereder seg slik man ideelt sett burde, ville timesbetalingen bli så latterlig lav at ingen ville tatt oppdragene. Man er derfor i den situasjonen at lathet eller slurv lønner seg. Tingretten legger likevel i 95% av sakene aktors fremstilling til grunn. Hva er da poenget? fine ord om rettssikkerhet? salæret i straffesaker burde matche størrelsen i sivile saker. Selvfølgelig blir systemet mye dyrere, men var det ikke rettssikkerhet som var viktig?

Er det virkelig slik at man kan stole på at politiet ikke har et forfølgelsesmotiv, et straffemotiv, et motiv som ikke er rent begrunnet med å finne sannheten? kommer tvilen tiltalte alltid til gode når den etter loven skal gjøre det? selvfølgelig ikke, men med bedre betalte forsvarere så vil argumenter som bedre fremmer tvilen lettere komme til overflaten da forsvareren ikke må prioritere andre saker som gir pålegg på brødet i stedet.